I dag er det et halvt år igjen til vi skal samle slekt og venner fra alle kanter. Vi gleder oss! Mens vi satt ved frokostbordet i dag ringte min kommende svigerinne for å fortelle at frisør er i boks, og ikke minst solist til kirken. En flink mann som har med en kar på piano. Vi har begynt å tenke ut sanger for de. Bra start på dagen, altså. Og nå begynner alle de viktigste brikkene å falle på plass.
På tide med et lite overblikk.
I boks:
- Kirke
- Selskapslokale, inkl mat og drikke
- Kjole
- Forlovere
- Toastmastere
- Klær til gomen
- Solist til kirken
- Ringene
Gjenstår:
- Endelig gjesteliste og invitasjoner
- Bordpynt
- Sko, slør/hårpynt og smykker
- Sangvalg til kirken
- Spilleliste til festen
- Fotograf
Nå er det straks avsted til jentejulebord for meg. Sønnen har dratt på spontanovernatting til en kompis, og Johnny er overlatt helt til seg selv. For første gang en lørdagskveld siden vi flyttet sammen. Mye som tyder på at jeg ikke akkurat er mye på farten. Håper han ikke får smaken på alenekvelder igjen.
Tuddelu!
Jeg vil bare minne deg på at jeg ikke er tilgjengelig for scrapping av bordkort eller innbydelser. Ehe.
Ingen scrapping. I promise!
Siden du ikke nevner opphavskvinnen til den beste rosa sangen ever, outer jeg deler av den.
«Mac hun bor på kølabånn
traff en kar han hette jånn(i)
kjærester vi vet de er
nå ska dette formaliser(es)
søt som drops er begge to
tror jeg, jaffal, kokoooo
koko-koko-kokokorokoko»
Jeg har mikset Ola var fra Sandefjord med den folkekjære gjøkevisa som ikke alltid er så lett å gjenkjenne, og komme på til skikkelig gode bryllupssanger- også kalt jeg gikk en tur på stien.
Jeg vet du blir litt skuffet over outinga, men nå regner jeg med at navnet mitt heretter blir nevnt der det måtte falle naturlig.
Mvh Til Din Tjeneste, Sirkus
Jeg er målløs.
Jeg er også målløs. Av beundring, selvfølgelig.
Sirkus, du mitt jærte rører
Mulig du på dette kan tjene noen ører
Mitt dikterjærte blir kjempetent
av din gigantiske jærneprosent
turkis
Å, dere er så søøøøøøøte. Jeg har ikke jobbet så lenge med dette, par-tre uker kanskje. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til fortsettelsen.
DET gjør jeg også.
Ja, nå ble jeg så rørt inni meg at jeg tror jeg tenner et lys. For verden. For Sirkus og Linda. For gifting. For dikting.
Et lys, jah! Jeg også! Det står i vinduskarmen, med et A-4 bilde av mac, kjørt ut på skriveren med litt dårlig blekk. Hun ligner mer en annen jeg kjenner, en med to navn, gutt/jente, hm…….
Eh. Jeg er fremdeles målløs.
Næmmen, denne kom jeg over helt tilfeldig på fb. Leste et innlegg du la ut og plutselig er jeg her og leser noe så nyyydelig. Gratulerer så masse, Linda. Dette er flott.
Takk og takk! Du må holde deg litt mer ved teltet, vettu!