Ny strategi

De siste ukene har trening vært et ork. Jeg har vært sliten etter jobb, og dovent luksusdyr i helgene.

En masterplan falt ned i hodet på meg en dag jeg satt på jobb og kjente på at overskuddet alltid er best før lunsj, og daler raskt etterhvert som det nærmer seg slutt på arbeidsdagen.
Det er jo sånn at Johnny står opp allerede 0530. Ofte våkner jeg samtidig som han går i dusjen, og om jeg ikke gjør det, så kysses jeg våken idet han drar på jobb.
Planen er like enkel som den er genial. Jeg stabler meg på bena når han kommer ut av dusjen. Får på meg treningstøy, starter opp den kalde bilen, pusser tenna, pakker ferdig bagen, våkner så smått, setter meg i bilen og kjører ned til Elixia som åpner 0615.

Hoihoi, hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før? Dette er jo BARE positivt!

• Så tidlig på morgenen er det lite mennesker der. Ingen kø ved apparater og stille i garderoben.
• Jeg våkner til gangs når jeg er der, og får energiboost som varer resten av dagen
• Jeg trenger ikke å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke kommer meg avgårde etter jobb.
• Når jeg gjennomfører dette mandager, onsdager og fredager så bør det holde slik at jeg ikke må trene i helgene når det også er folksomt der. I helgene er det nok av andre fine ting å gjøre enn pliktbesøk på treningssenteret.
• Bonus: Siden jeg kommer igang med dette (og attpåtil digger det) når det er som aller mørkest og kaldest ute, så må jo dette bli enda bedre når det blir mildere og lysere.

Etter jevnlig besøk på Elixia en god stund er det stadig vekk fascinerende ting som observeres i garderoben. I dag: Jeg kom inn i garderoben etter økten og satte kursen mot dusjen. Det stod en jente ved speilet. Ivrig i gang med å omhyggelig legge et tykt lag med sminke. «Jøss. Hun må ha vært veldig rask i dag som har kommet så langt», tenkte jeg. Etter dusjen stod hun fremdeles og sminket seg. Gredde håret sitt, satte det opp i en pen knute og skiftet til treningstøy. Hun skulle trene. Altså… Ja. Man vil jo ikke tenke sitt om folk, men av og til er det så vanskelig å la være.

Anyway: Nå er det fredag! To dager uten vekkerklokke venter. Bare kos og familie og en liten bytur og fine ting. Og mandag morgen står jeg på tredemøllen igjen, og det blir vel ikke så verst det heller. På jobben snakker vi om at dette er mitt livs siste slankekur, og at om få måneder kan jeg la forfallet gå sin gang, men jeg håper jo innerst inne at jeg skal bli så hektet på dette at jeg kan fortsette også etter 11. juni. Den som lever får se!

God helg!

Reklame