Jeg holder på tradisjoner. Ikke nødvendigvis frivillig, men jeg holder på de.
Tradisjonen tro har mitt hjerte atter blitt fylt med selvforakt ca nøyaktig på ettermiddagen 22. desember siden jeg fremdeles manglet de fleste julepresangene.
Jeg har på morgenen lille julaften sverget høyt og tydelig til meg selv at neste år skal ALLE julegaver være handlet inn i oktober, og ha fått papir og merkelapper på seg senest 15. desember.
De rolige timene formiddagstimene på julaften ser jeg alltid for meg at skal tilbringes med julebrus i glasset, nøtter i skålen, bena høyt og julehefter og Disney på TV. Istedet blir det alltid litt flying frem og tilbake, negler som skal lakkes, kropp som skal pleies, ting som skal fikses, kanskje glemte ting som må handles. (I år rakk jeg og sønnen heldigvis litt TV-kos med Disney. Kryss i taket!).
Tradisjonen tro har jeg hatt de beste intensjoner om at selv om jeg skeier ut julaften og litt i de påfølgende dagene, så er det ingen grunn til å droppe å få i seg masse vann, litt frisk frukt og en god dose frisk luft.
LIKSOM! Jeg er stuffet som en velfylt nyttårskalkun etter noen dager med mors forpleining. Jeg har knapt beveget meg utenfor døren, jeg har spist så avsindig store mengder med snop, ribbe, snacks og igrunn alt spiselig jeg har kommet over. Væskeinntak har bestått utelukkende av brus og evt. litt te til frokost. Fra og med juleaften har jeg stort sett ligget kveilet sammen i en lenestol.
Jeg er dorsk, stinn og fatter ikke helt hvordan jeg skal mobilisere energi til å komme meg på jobb i morgen, langt mindre trene igjen.
Men tradisjonen tro har jeg også fått masse fine gaver, spist god mat, tilbragt tid med familien og hatt det veldig fint. Fint å ha med Johnny på første trønderjulefeiring, og fint å komme hjem igjen. Siste jul som ugift!
Hjelp, vi gifter oss! 
0 Svar to “Tradisjonell jul”