Et vennskap går mot slutten

Jeg har vært Elixia-medlem et drøyt år. Et medlemsskap jeg har hatt glede av, og som jeg har benyttet meg av gjennom hele året.
Johnny meldte seg inn en måned før meg. Han har lavere medlemsavgift enn meg, og kan trene på alle deres sentre, mens jeg må nøye meg med vårt lokale.
«Urettferdig!», tenkte jeg, og sendte de en e-post da det nærmet seg slutten av bindingstiden.

Hei, Bindingstiden min på Elixia utløper nå, og i den forbindelse lurer jeg på om dere klarer å tilby meg en bedre pris enn det jeg har betalt hittil. Jeg har sett at det er flere steder i kommunen som kan tilby meg det samme som jeg trenger, til en langt bedre pris. Jeg har vært veldig fornøyd med Elixia, men har ikke hatt behov for gruppetreningene. Fint om jeg kan få en tilbakemelding på e-post. Med vennlig hilsen Linda

Elixia-dame svarer at jeg kan få det litt rimeligere. Jeg sier at da regner jeg med at jeg heretter kan trene på alle sentre, og at det ikke innebærer ny bindingstid. Hun kunne opplyse om at dette ville bety at jeg forpliktet meg til et nytt år, og at det fremdeles bare gjaldt vårt senter. Om jeg ville ha uten bindingstid ville det bli DYRERE enn det jeg allerede hadde. Øhh…? Javel? Jeg påpekte at det var litt ergelig at jeg skulle betale mer enn min samboer, men ha dårligere betingelser. Hun synes det var dumt at jeg så sånn på det. Hahaha! Her får man ikke mye igjen for å være aktiv ut bindingstiden.

Jeje. Heldigvis er det flere alternativer her vi bor, og langt rimeligere. Uten bindingstid, til og med. Og siden jeg bare benytter meg av apparater og ikke sal, så tipper jeg at jeg blir like fornøyd det neste stedet jeg havner.

VG-nett bekrefter at Elixia er dyrest i landet.

Bai bai, Elixia. Moro så lenge det varte!

Reklame