Mantra: Ikke kikke mer på kjoler

Jeg tror kanskje jeg er skapt for å gifte meg mange ganger. Eller nei, det trekker jeg tilbake, for jeg er ikke SÅ velorganisert for jeg vil jo ikke ha noen andre enn Johnny.

Men jeg er visst ikke skapt for å bare ha den eneste ene når det gjelder brudekjoler. Når det er sagt; jeg er fornøyd med siste kjøp, og den skal aldeles ikke byttes ut. Men når jeg oppsøker ramler helt tilfeldig innom brudekjolebilder på nett så blir jeg bare forvirret. Det er jo noen som bare er så nydelige.

I kveld er det denne jeg har falt for. Oh.  Flere bilder kan sees hos Etsy.

Reklame

Siden sist

Siden sist har to ting skjedd på klesfronten.

Kjolesituasjonen er under kontroll. Ny kjole på plass. Ro gjenopprettet. Yey!

Mannen på sin side har vært bestemt på å bruke bunad. Den er kjempefin. Jeg har riktignok bare sett ham bruke den på eldre bilder. Jeg har spurt noen ganger om han ikke skal prøve den for å forsikre seg om at den fremdeles passer. «Ja, snart! Men den passer den altså.».
Så prøvde han den i helgen. Passet ikke den, vettu. Ikke på vilkår.
Jeg er så glad for at jeg har kjolen i boks, og at jeg overlater klessituasjonen hans til ham. Jeg har lagt frem bryllupsmagasinene mine (ja, det har faktisk blitt 3 stykk nå!), og sagt nøkternt at han sikkert finner noe inspirasjon der.

Og én ting til mens jeg har dere her; vi har hentet ringene. De er store, tunge og fine! Jeg har bare prøvd min 5 ganger siden helgen, og klarer å ta den av meg igjen etter å ha beundret bare et par minutter. Flink pike!

Nå er det Mad Men-tid. O lykke!

The ballad of the dress

Litt mange kjoleinnlegg for tiden, men sånn får det nesten bare bli.

Nå har det seg sånn at jeg prøvde kjolen igjen i kveld. For å si det med den litt overbevisende positive Yngve Freiholt-stemmen etter hans Ikea-besøk; «Det ække så gærent, altså!».

På fredag var jeg hektisk og stressa og kjoleprøvingen var ikke akkurat slik jeg hadde sett for meg. Nå tok jeg meg god tid, beveget meg litt i den, og jeg klarer helt fint å gå med den.
Og dessuten… jeg har jo valgt å ha med snøring. Og snøring skal ikke gå helt sammen sånn som en med glidelås. Og den skal være ganske stram. Med litt trening, litt oppstramming, hold-in-bestemortruse og korsett må det jo være håp? Nå må jeg bare se å få venninne til å snøre den.

Jeg har lest mye om bryllupskjoler som er så perfekte at bruden umiddelbart føler seg som en prinsesse første gang hun prøver, så det var kanskje derfor jeg gikk inn i en liten bryllupspsykose etter første prøving. Nå er jeg uansett ikke ute etter å føle meg som Märtha Louise, så kanskje jeg skal begynne å tro at dette er selveste kjolen selv om prinsesse-følelsen ikke var der med en gang?

More to come, I guess. 

For liten…!? (Alternativ tittel: %&»¤%#)

Da jeg kom på jobb i dag tidlig så jeg på TNTs sider at kjolen min hadde ankommet Oslo.
Ikke lenge etter var den på vei ut for levering.
Et par timer før arbeidsdagens slutt ble den levert på kontoret. Jeg var rett og slett litt kvalm av glede, og resten av tiden på jobb var jeg fryktelig distrahert av esken som stod på pulten.
Etter jobb ventet den sedvanlige fredagshandelen med Johnny og guttungen. Rastløs. Kanskje litt kort lunte da.
Alle varer i hus, og jeg kunne ta med meg kjolen på badet for å prøve.
Opp av esken. Oh, så fin den så ut! Tre den over hodet.
WTF! Alt for trang over lårene.
Jeg har sendt mål på alle mulige deler av kroppen min, men må ha bommet veldig på hoftebredde.
Og ikke minst at fasongen var en slags havfruemodell, og ikke a-linje slike jeg ville ha den.

Slagplan nå:
Må prøve på nytt med venninnehjelp snart. Bakstykke og snøring fikser jeg ikke på egen hånd, og kan kanskje løse noe.
Jeg kan ned ca 5 kg til, men bør ikke ned mer enn det.
Mail til avsender for å høre om de har forslag til om den kan syes ut eller… no’ sånt.
Evt. ny kjole. Hikst.

Spenningen stiger

E-post i dag om at kjolen min er på vei.

Bare noen dager til jeg finner ut hvor optimistisk jeg var da jeg noterte midjemålet mitt.
Noen dager til jeg ser om det virkelig ér drømmekjolen.
Til jeg må finne et egnet sted å henge den, og til jeg må motstå fristelsen å vise den frem til Johnny.

*danse med hopp og sprett og spring*

Kjolen snart i boks?

Jeg har sendt en prisforespørsel på kjolen jeg har falt for, med noen små justeringer.
Jeg synes det er skummelt, og jeg er utrolig spent på å se endelig resultat.

Nå merker jeg at jeg er veldig dårlig på hemmeligheter, for jeg klør etter å vise den til Johnny og å høre hva han synes.
Argh!

Jeg har funnet et par som jeg IKKE vil ha også, deriblant denne.

Heldigvis kom jeg også over en kjole til forloveren. Jeg har tenkt å sy den selv.
Hun kommer til å bli så fiiiiiin!

I rettferdighetens navn

Johnny får gifte seg to ganger. Jeg skal visst bare få gifte meg en gang.
Da er det bare rett og rimelig at jeg får to brudekjoler, sant? En til vielse og middag og en annen snerten sak til festen?

Jo, jeg tenkte meg det.