Archive for the 'Bryllupsfesten' Category

Bryllupsfeiringen vår på Bjellandstrand gård

Rosehagen

Jeg får fortsette rapporteringen, slik jeg lovte for noen dager siden. Det er utrolig deilig å sose bort dagene på bryllupsreise! Mens vi ble fotografert begynte gjestene våre å ankomme Bjellandstrand Gård. Der ble det servert frukt, musserende og eplemost i rosehagen, hvor solisten vår fra kirken også hadde rigget seg til med gitar og en liten forsterker.

Litt musikk under mottagelsen

Da vi ankom fikk vi litt tid til å mingle med de fine gjestene våre. Folk var så utrolige blide og fornøyde med stedet!

En gong-gong kalte oss inn til mat. Opp låvebrua, inn i lokalet hvor det var dekket på et hovedbord til oss, vår aller nærmeste slekt og forlovere, samt 5 bord med 7-8 personer på hvert. Praten gikk livlig rundt alle bord fra første stund, folk fikk noe i glassene sine og Johnny kunne ønske velkommen og overlate ordet til toastmaster. Toastmasteren vår er Johnnys svoger, og gjorde en aldeles glimrende jobb. Skapte lun stemning fra første stund.

Vi ønsket oss først og fremst en litt uformell bryllupsfeiring hvor vi ikke skulle sitte timesvis i ro ved bordet og bli servert, så vi valgte oss buffét. Før servering ble vertsskapet ved Bjellandstrand gård presentert, og de fortalte litt om maten vi skulle spise og filosofien bak gården. Den provencalske bufféten bestod blant annet av pestomarinert svinenakke, nydelig tomatbasert fiskesuppe, ørret og sennepsdressing, Bjellandstrands egne pai, kjøttboller med urter, gode pastasalater, ovnsbakte nypoteter, fylte lefser med avocadokrem og reker, italiensk skinke, marinerte grønnsaker og godt med oliven, aioli, og gårdens nybakte brød. Dessverre for meg var jeg så gira og glad og oppspilt og alt denne dagen at matlysten var totalt fraværende tross all den deilige maten. Jeg fikk spist litt nydelig pastasalat med scampi, litt kjøttboller og svinenakke og det var det. Vi må prøve å få en liten reprise av måltidet når vi feirer første bryllupsdag, tenker jeg, for maten falt virkelig i smak hos alle virket det som. Alle roste den opp i skyene, og alle fant masse å spise, også lavkarbofantastene og vegetarianerne.

Toastmaster lot alle spise og kose seg uten avbrytelser før vi tok en liten pause hvor vi trakk ut og nøt solen og de fine omgivelsene. Etter pausen var det dags for taler. Jeg er virkelig ikke komfortabel med å snakke til forsamlinger, så jeg hadde på forhånd mast meg til å være førstemann ut for å slappe av resten av kvelden. Det gikk da greit på et vis. Jeg klarte å få sagt det jeg skulle si uten å miste synlig kontroll på verken armer, ben eller stemme. Så var det forloverene våre sine taler. Fine, fine forloverne våre! Vi er så heldige som har de. Også mannen min, da. For en mann. For en tale. Alt for personlig til å gjengis, men det er den vakreste og beste talen jeg noen gang har hørt. Jeg kan bare ta begynnelsen her, etter han hadde takket min bror for å ført meg opp kirkegulvet og min mor for meg;

Jeg og Karl Ove Knausgård har noe til felles. Solen stod opp da vi møtte Linda. Jeg vet ikke hvordan det er for Karl Ove, men for meg står den fortsatt høyt på himmelen og den varmer fortsatt godt. På dagen, på kvelden, på natta, på mårran.

Og den ble bare bedre og bedre. Fine, fine mannen min.

Det var nå klart for en ostebuffét. Det ble satt frem masse deilige oster, god frukt, kaffe og te. Mens vi nøt dette var det flere taler. Johnnys søster, en venninne av meg med fin sang og et dikt, en kompis av Johnny og tilslutt en takk for maten-tale som endte med Etter ein rangel av Jakob Sande. Uten manus. Imponerende! Nå var alle belåtne og vel så det, så det var på tide å forlate rommet før det ble ryddet og gjort klar til dans. Vi hadde sittet nærmere 5 timer til bords, men det fine med buffét og pause var at jeg hadde snakket også med de som satt aller lengst unna flere ganger underveis.

Kaketoppen

Litt mer mingling ute før det var klart for å skjære bryllupskake. Johnny hadde valgt kaketoppen. Veldig passende, om jeg selv skal si det. Slekt og venner hadde bakt masse deilige kaker til festen. Nok en gang; jeg skulle ønske matlysten var 100% til stede denne dagen, for alt så så lekkert ut! Det virket som alle koste seg veldig med kakene, kaffen og cognacen, og mens praten gikk som høyest tok jeg med forloveren min ut til gårdens gavebutikk hvor vi ble låst inn og jeg fikk byttet til kjole nr. 2. Som tidligere nevnt; det skulle bare mangle at ikke jeg også fikk ha to brudekjoler siden Johnny har fått giftet seg to ganger.

Med ny, kort brudekjole med strutteskjørt var vi klare for bryllupsdansen. Vi endte på Dance me to the end of love med Cohen. Vi elsker begge to Leonard, og sangen passer perfekt. (Vi vurderte en stund Chuck Berrys ‘You never can tell’ på Pulp Fiction-vis, men kom frem til at vi hadde sett i overkant teite ut for de som ikke hadde sett filmen.) Øvingen til dansen begrenset seg til ett forsøk på kjøkkengulvet til svigerinne to dager før bryllupet. Sønnen min var dommer under øvingen, og vi fikk trekk for at jeg fikk hyppige latterkramper og at Johnny svingte seg selv rundt isteden for meg. Dette tok vi til oss, og unngikk da det virkelig gjaldt.

Resten av kvelden var mingling, god prat, masse latter, litt dansing og bare god stemning. Været holdt seg perfekt, og det var utrolig stemningsfullt på gården da de tente lykter i trærne og på bordene ute.

Dette er virkelig den beste dagen i vårt liv, og Bjellandstrand gård var den perfekte rammen rundt feiringen. Alt gikk på skinner fra morgen til kveld. Ikke én eneste ting skurret. Vi føler oss så uendelig heldige og det har vært så fint med alle de gode tilbakemeldingene fra gjestene også etter bryllupet.

Vi har bare lyst til å gifte oss på nytt og på nytt – med hverandre heldigvis.

Bryllupsvals?

Johnny har foreslått et par låter som hadde egnet seg til bryllupsvalsen. Og jeg har vært hjertens enig. Vi har snakket om at vi burde øve, men vi er ganske gode på å skyve på ting, og jeg ser for meg at vi ikke hadde tatt et eneste steg sammen før det virkelig gjaldt, med alle gjestene rundt oss.

Selv kan jeg virkelig ikke danse. Ikke på vilkår.

Jeg spurte Johnny i dag da vi snakket om bryllupsmusikk. «Kan du egentlig danse?».

«Ja ja. Åh ja.», svarte han med overbevisning.
«Vals og sånn?»
«Vel. Njæii…».
«Hva kan du danse da?»
«Disco og… ja. Disco.».

Bryllupsdisco it is, eller?

Noen som care to share sine bryllupsdanserfaringer?

Bryllupsmusikk

Som tidligere nevnt har vi snakket litt om musikk som gjør seg i kirken og til festen.

I Want to Break Free med fancy koreografi i kirken ble visst nedstemt av min kjære. Og selv satte jeg ned foten da How deep is your love med falsett ble foreslått. Johnny skal få ha sine syke, guilty pleasures i fred. Takk som byr. Men noen har vi da klart å bli enige om.

Her har vi begynt å lage en Spotify-liste med litt av hvert. (Nå juger jeg. JEG har begynt å lage. Men jeg er sikker på at Johnny er litt enig i utvalget). Noe for kirke og noe for fest. Mer festmusikk skal alltids greie å grave frem, men jeg trenger hjelp med romantisk låter.

Jeg vet jo at det er så mye mer bra der ute. Nå vil jeg gjerne ha forslag fra dere. Men please, ikke kom trekkende med Shania Twain og Celine Dion og sånn. Ellers takk.

Spotify-listen!

Festlokalet – Bjellandstrand Gård

Noe av det første som falt på plass i bryllupsplanleggingen var selskapslokalet.

Som tidligere nevnt bestemte vi oss tidlig for at vi ville feire dagen på Sørlandet. Venninne Trine tipset meg i påsken om at vi burde ta turen innom Bjellandstrand Gård for søndagsvafler når vi først var på Tromøya. Det ble det aldri noe av, men det gjorde at vi kom på det stedet da vi vurderte selskapslokaler. Lokalet ligger kun 1 km fra kirken, og ut ifra bildene virket det som det perfekte stedet. Vi sendte en e-postforespørsel og etter noen hyggelige mailer frem og tilbake bestemte vi for å holde av lokalet neste pinseaften midlertidig. Ingen av oss hadde vært der tidligere, så vi var spente da vi dro dit for første gang noen uker senere.

For oss er det aller viktigst at middagen og festen blir passe uformell, avslappet stemning og ikke for stivt. Vi hadde en hyggelig prat med vertskapet Unni og Jon, og de var svært forståelsesfulle da vi sa at vi ikke ønsket en høytidelig 3-retter, men heller en casual buffet. De la frem et forslag som ga oss umiddelbart vann i munn, og vi skjønte at våre ønsker var i trygge hender. Vi fikk en omvisning i lokalet. Fin låvebro opp til selskapslokalet, sjarmerende gårdsstue og en aldeles nydelig rosehage. Etter praten med de tok vi en deilig lunsj fra buffén i kaféen deres, og spiste den ute i stekende sol. Vi ruslet i rosehagen og var skjønt enige om at dette var the place to be på den store dagen.

Det er veldig betryggende å ha denne biten i boks. Vi følte at vertsskapet hadde full kontroll på gjennomføring av bryllup. Sympatisk par, og fantastisk mat. Rammen rundt dagen vår er på plass!


Linda twitrer

Feil: Twitter svarte ikke. Vennligst vent noen minutter og last denne siden på nytt.

Oppgi din e-postadresse, og du får beskjed om nye innlegg.

Bli med blant 811 andre følgere

Hyggelig at noen stikker innom!

  • 65 899 besøk siden august '10

Bloggurat

Bloggurat