Èn uke igjen og ut…spist!

Forrige helg var det ny Arendalstur. Vi snakket med med solisten til kirken. Kjolen ble levert for damping og klargjøring. Vi hadde et møte med folka på selskapslokalet og toastmaster. Vi føler at vi er i de tryggeste hender. Johnnyboy bekymrer seg mest for været – den eneste tingen vi ikke kan kontrollere.

Også i dag, da! Hoi hoi! Forlover-Kristine bor på vestlandet, og har for noen uker siden annonsert at hun kommer til Oslo denne helgen, og at det vil bli en venninnedag i dag. Og det ble en aldeles perfekt dag for meg. Noen kunne ikke komme av diverse årsaker, men det ble uansett veldig hyggelig. Dagen startet med at jeg ble geleidet inn en dør og opp til manikyr hos Karl Johan Hudpleie. Fin, fransk manikyr. Shellac, så dette blir selveste bryllupsmanikyren. Da nærmer det seg altså! Turen gikk videre til Birkelunden. Musikkens dag, så fullt av mennesker, strålende vær og der møtte jeg flere fine venninner. Sitte på pledd, spise jordbær og pludre.

Alle leste opp brev som var skrevet til meg av fine damer jeg kjenner. Jeg var tårevåt bak solbrillene og måtte gjette hvem som hadde skrevet.

Videre til italiensk restaurant (Trattoria Popolare) med nydelig mat og rar sjokolade. Fin, fin dag. Etter vi brøt opp ved restauranten avsluttet noen av oss med et glass ute på en lokal restaurant på Kolbotn.

Siden jeg er en sånn der avholdsperson så var det veldig alkoholfritt til utdrikningslag å være. Jeg var bare mett, fornøyd og veldig glad for at jeg har venninner som er så nedpå at de sparer meg for innøving av aerobicnummer som fremføres til allmenn, pinlig beskuelse. Ingen kyss som skulle selges. Ingen harry limousine, ikke trippe rundt i billig slør og tiara. Ingen strikkhopp, sangstudio eller andre klamme ting. Bare sol, laidback stemning og morsomme historier.

Takk, damer!

(Akkurat nå sitter Johnny ved siden av og ser på fotballkamp. Han kommenterer absolutt alt, forklarer ting, og tror tilsynelatende at jeg lytter til det han sier. Yeah right.)

Reklame

Mannens oppgaver

I går traff jeg en litt eldre, veldig fin og klok mann. Da vi tok farvel sa han:
-Du får ha lykke til med bryllupet. Du har vel hatt nok å tenke på og å gjøre i den forbindelse?
-Ja, det har blitt litt, kan du si. (Jeg følte meg sett)
-Det er bra. Det er jo sånn at mannens oppgave i forbindelse med bryllup er å løfte bord.

Da jeg fortalte dette til Johnny etterpå sa ha at jeg antageligvis har snakket med en av de klokeste hedersmann i mils omkrets.

Tre uker igjen

Dress til mann og dress til sønn er i hus. Forskjellige farger på de, men de blir så kjekke karer!

I dag var dagen for å skaffe bordpynt, kaketopp og sånne greier. Johnny satt på med meg til byen, siden han skulle på jobb litt senere.
Bilsamtale:
Jeg: Blir du med innom Decorium før du går på jobb?
Han: Åh, herregud, nei. Jeg orker ikke sånne greier.
Jeg: Men du tror jeg synes det er så JÆVLA GØY?
Han er heldig som er sammen med en sånn solstråle som meg.
Han ble med, da. Selv om jeg modererte meg ganske raskt og sa at jeg egentlig kunne helt fint gjøre det på egen hånd.
Men han ble med, han valgte kaketoppen, og begge var enige om at det var en strålende helt grei tur. Nå tror jeg faktisk at vi har alt vi trenger til festen.

På listen over ting vi mangler nå gjenstår nå litt ny sminke, slips til mann og barn og… kanskje det er det? Oh… Kan det være sånn at vi kommer i mål?

Digresjon: Så en ganske kjekk mann da jeg krysset Karl Johan på vei tilbake til bilen i dag. Kjekk helt til jeg så at t-skjorten hans var liksomslitt med påskriften «Real vintage» på ryggen. Kan det bli dummere?.

Plan for dagen

Når den store dagen kommer har jeg tenkt at jeg skal avslutte hver eneste setning med «…sa brura!». Og forloveren min har lovt at hun skal le like hjertelig hver eneste gang.

Johnny på sin side har bestemt seg for å si «Særlig!» hver gang noen har sagt noe.

Dette må bli bra!

Blogganbefaling – spesielt utviklet for bryllupsgjester!

Vi har jo de besteste bryllupsgjestene og nå har jammen meg et knippe av de (samt et ukjent antall fine frøkner som dessverre ikke fikk plass på gjestelisten) laget en veldig, veldig nyttig bryllupsgjestblogg.

De skriver blogginnlegg om hverandre, og kaller meg av ymse grunner Mac. Men altså – en bryllupsgjesteblogg! Yey! Jeg elsker den!

Puh!

Akkurat når panikken begynte å slå inn dro vi på en noe spontan tur ned til Sørlandet. Kjørte avgårde fredag etter jobb. I løpet av helgen har vi fått gjort unna flere ting:

• Blomster. Ferdigbestemt og bestilt. Henting og levering er i boks.
• Kake likeså. De leverer den til selskapslokalet.
• Vi har tatt noen prøvebilder med fotografen. Han hadde forslag til location, og vi tror det blir bra. Vi benyttet samtidig anledningen til å spise ordentlig god pizza i bryllupslokalet vårt. (Før vi dro til Johnnys ene søster og fikk mer god pizza, og videre til den andre søsteren og fikk deilig grillmat. Ny slankekur fra og med i morgen. Lover.)
• Jeg booket bryllupsrommet vårt også til natten før vielsen, slik at jeg kan sove alene på hotell, og våkne opp til hotellfrokost.
• Jeg har møtt frisøren. Endelig. Og jeg er betrygget. Hun hadde noen gode idéer, og jeg stoler helt på henne. Hun kommer til hotellrommet og fikser alt der, og tar seg også av make-up.
• Vi tok en kort prat med toastmaster, og skal sette han i kontakt med kjøkkenet på selskapslokalet.
• Vi har lagd ønskeliste og lagt ut på bryllupssiden vår.

Og det var en nydelig helg i Arendal. Stort sett mer enn dette rakk vi ikke, men bilturene opp og ned var fine og vi underholdt hverandre med god musikk.
Og jeg er betraktelig roligere til sinns enn jeg var for en uke siden. Pjuh.

Prinsebryllup

Det har jo vært uungåelig. Siden jeg er i den siste, hektiske researchfasen kan jeg tillate meg å glane uhemmet. Men jeg var ikke den eneste. Da jeg kom tilbake fra toalettet fersket jeg kollega i å bla gjennom en billedserie fra da Kate ankom kirken.

Poden hadde sett litt på TV da han kom hjem fra skolen, og tydeligvis fått en overdose, for han kom med trusler nå i kveld om at han nektet å se et eneste glimt til av Will & Kate. Vi skal heller feire begivenheten med å avslutte dagen med vår nyeste Sauen Shaun-DVD; «Fårelsket».

Kate sier de har hatt en fin dag. Det er fint, men jeg vet ikke om vi fikk så mange tips. Brudebukett av liljekonvall er allerede vurdert, da det er Johnnys favorittblomst. Kjolene hennes var fine, men et lite stykke fra den jeg har valgt. Johnny skal ikke ha måne, og ringen har han allerede i boks. Vi går ikke for hest og kjerre, og 300 gjester har vi ikke råd til. Kyssing tror jeg vi har øvd nok på øver vi stadig på.

Men det var fint å se. Selv for en republikaner som meg.

Boys will be boys..?

Det er mulig jeg har fremstått som litt stressa i det siste. Jeg har stadig kommet inn på at det er mye å huske på før den store dagen, og ting som må gjøres.

«Hva kan jeg gjøre?», spurte Johnny. Han foreslo at jeg satte opp en liste så vi kunne få oversikt. Jeg rablet ned det jeg kom på. Viste ham den. «Dette var ikke så gærent», sa han betryggende.

Han så kjærlig på meg: «Men du har glemt én ting!». Han tok fra meg pennen og førte opp et nytt punkt. Jeg ventet i spenning. Ja, dere kan jo gjette.

Bryllupsreise! Yay!

Akkurat i dag er det én ting jeg gleder meg mer til enn selve bryllupet; bryllupsreisen!

Den perfekte bryllupspresang fra min kjære mor ble booket i dag. 3 dager etter bryllupet flyr vi til Palma, og skal være der i 10 deilige dager. Hotellet ser perfekt ut, og vi har tidligere vært i Palma sammen, og elsker byen.

Det blir rett og slett veldig deilige dager i juni. Først bryllupsforberedelser, selve bryllupet 11. juni, søndag tilbringes med gjenværende bryllupsgjester, mandag tilbake til Kolbotn, og så se the Eagles på Norwegian Wood på kvelden, og på tirsdag setter vi altså kursen mot Palma.

Så stas!

Og det var en veldig merkelig følelse å booke en reise med mitt kommende navn. Passet mitt gikk ut i fjor, så for at jeg kan bruke mitt nye navn i passet må jeg få navnet offisielt endret ca tre uker før vielsen, og bestille pass som er klart før avreise. Sånn må det bli. Men altså veldig rart – og fint – og registrere med nytt navn i dag.

Mr. and Mrs. på tur!

En novelle

For flere år siden ble jeg tipset om en novelle av Reidun Elise Foldøy som jeg rett og slett likte veldig godt.

Siden det er en bryllupsnovelle og dette er en bryllupsblogg passer det godt å dele den med dere.

Klikk her, og les den fine teksten!

Hva med guttungen?

Mitt antrekk er i boks. Johnny sitt også, tenker jeg.
Også var det tredjemann, da. Hva er egentlig bryllupsmote for 10-årige gutter om dagen? Jeg googler og googler, men blir ikke klokere.

Noen som vil bidra med forslag? Han har ved en tidligere anledning fått en sort dress (med skulderputer), men avslo høflig med at den var «litt for forretningsmessig».
Vi er altså ute etter noe pyntet, kult og passe laidback.
Han skal selv få ta det endelige valget, men først må han jo få noe å velge blant.

Bill.mrk. Venter spent

5 måneder igjen

Huhei, som det går unna. Siden forrige nedtellingspost har vi feiret jul og nyttår, og det er ikke stort som har blitt gjort.

• Hotell er booket for bryllupsnatten. Hadde tatt seg ut om alle tilreisende fikk overnattingsplass, men ikke vi, så vi fant ut at det var like greit  å ta det først som sist. Junior suite på Arendal Herregaard Spa & Resort kan jo ikke bli galt.
• Invitasjoner er i boks og det er bare å sende inn bestillingen til Vistaprint.
• Underskjørt til brudekjolen er kjøpt. Kjolen var to cm for lang, så for å unngå å snuble opp kirkegulvet har jeg bestilt et underskjørt med en ring nederst. Fra ebay. Får den vel om et par uker, og håper den hjelper.
• Sko er i boks. Ikke for høye, og gode å gå i. Er ikke de fine nok, da?

Skulle forresten ønske at jeg ikke bega meg utpå ebay. Det er litt for mye fristende der.

Nå er det snart på tide å se på kake og blomster. Og bordpynt. Og hårpynt. Og alt annet. Hjelpes.

Et halvt år igjen

I dag er det et halvt år igjen til vi skal samle slekt og venner fra alle kanter. Vi gleder oss! Mens vi satt ved frokostbordet i dag ringte min kommende svigerinne for å fortelle at frisør er i boks, og ikke minst solist til kirken. En flink mann som har med en kar på piano. Vi har begynt å tenke ut sanger for de. Bra start på dagen, altså. Og nå begynner alle de viktigste brikkene å falle på plass.

På tide med et lite overblikk.

I boks:

• Kirke
• Selskapslokale, inkl mat og drikke
• Kjole
• Forlovere
• Toastmastere
• Klær til gomen
• Solist til kirken
• Ringene

Gjenstår:

• Endelig gjesteliste og invitasjoner
• Bordpynt
• Sko, slør/hårpynt og smykker
• Sangvalg til kirken
• Spilleliste til festen
• Fotograf

Nå er det straks avsted til jentejulebord for meg. Sønnen har dratt på spontanovernatting til en kompis, og Johnny er overlatt helt til seg selv. For første gang en lørdagskveld siden vi flyttet sammen. Mye som tyder på at jeg ikke akkurat er mye på farten. Håper han ikke får smaken på alenekvelder igjen.

Tuddelu!

Sko-frustrasjoner

Jeg trodde man kunne finne alt på ebay, jeg. Men jeg er tydeligvis for kravstor, for nå har jeg lett og lett både høyt og lavt på det store internettet etter sko tilbryllupet.

Jeg er en sucker etter komfort, og vil både ha noen hvite ballerina og hvite pumps med rund tå, bred og ikke så veldig høy hæl. Hælen må også være hvit, og de må være i str. 40. Ballerinaene skal jeg sikkert klare å oppdrive, men de pumpsene var jaggu vanskeligere enn jeg trodde. Enten har de annen farge på hælen, spiss eller firkantet tå eller for høy og/eller smal hæl. Eller så er de bare for… kjærring.

Er det virkelig for mye forlangt? 

Gode forslag som ikke koster skjorta belønnes med evig takknemlighet.

Store begivenheter

«I morgen er jammen meg en stor dag, pus!», forkynte Johnny fornøyd ved middagsbordet.
Jeg ble varm og glad. Og overrasket over at han husket at det er 3-årsdagen for første date.
«Jaaa? Hva skjer i morgen?», koketterte jeg.
Han lo: «Jeg skal i et møte i Hokksund!».
Han bøtet på min milde skuffelse med å love at jeg skal komme hjem til marsipankake fordi «sånne viktige merkedager må jo feires! Kan skjønne det!». Yey! Kake!

Jeg har ikke fått med meg nyheter i løpet av arbeidsdagen, og vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til britenes store nyhet som møtte meg da jeg slo på dagsrevyen.
Ikke kom å si at William og dama skal gifte seg 11. juni? En dag hvor bare jeg-jeg-jeg! Johnny og jeg skal stå i fokus? Jeg husker jo vårt eget krompebryllup i 2001. Jeg satt med litt frynsete dagen derpå-nerver og snufset meg gjennom vielse og taler. Og jeg husker årets bryllup i Sverige. All den oppmerksomheten de fikk. Her har jeg planlagt i månedsvis, riktignok bommet litt i forhold til Hovefestivalen og Canal Street som vi kunne lånt noen artister fra, men likevel? Skal vi komme helt i skyggen av britenes store happening? Hææ? Hadde faen meg vært typisk min flaks.

Men altså. Kake!

(Latest news: Bryllupet deres er lagt til april. Da kan jeg jo få mange gode råd fra deres store dag. Hohoho.).

Fargetema og sånn

Linda: Du? Har du mye du vil ha sagt når vi skal begynne å snakke om bordpynt, fargetema og sånn?
Johnny: NEI!
Linda: Men det kan jo være greit å konferere med deg, sånn at det ikke blir helt feil for deg?
Johnny: NEI! Det legger jeg meg virkelig ikke borti. Jeg stoler 100% på deg.
Linda: Bordkort, invitasjoner, blomster…
Johnny: Kjør på! Du svikter aldri.
Linda: Jeg elsker deg.

Moahaha!

Rosa – rosa über alles!

Neida. Her kunne det vært lett å misbruke min velfortjente tillit dersom jeg hadde vært litt mer… rosa av meg. Jeg tenker jeg velger lavendel som gjennomgangsfarge. Det er en skikkelig, skikkelig  nøytral farge som en mann også kan like, sant? Jeg elsker bryllupsplanlegging!

Kjolen snart i boks?

Jeg har sendt en prisforespørsel på kjolen jeg har falt for, med noen små justeringer.
Jeg synes det er skummelt, og jeg er utrolig spent på å se endelig resultat.

Nå merker jeg at jeg er veldig dårlig på hemmeligheter, for jeg klør etter å vise den til Johnny og å høre hva han synes.
Argh!

Jeg har funnet et par som jeg IKKE vil ha også, deriblant denne.

Heldigvis kom jeg også over en kjole til forloveren. Jeg har tenkt å sy den selv.
Hun kommer til å bli så fiiiiiin!

8 måneder igjen

Under det, faktisk.

Den siste måneden har vi fått prøvd og beundret de ferdigstøpte gifteringene våre hos gullsmeden. Vi er hjertens enige om at vi har de fineste ringene! Nå skal de få ligge hos gullsmeden å godgjøre seg frem til vi har kommet frem til teksten som skal prege utsiden av de. Vi er innom temaet nesten daglig, men står litt i stampe.

Jeg har sendt litt forespørsler til overnattingssteder i Arendal og på Tromøya, i håp om at vi kunne tilby gjestene våre litt ekstra rimelig overnatting. Det blir en god del tilreisende når vi gifter oss i en annen landsdel. Så langt har jeg ikke mottatt noe annet enn tilsynelatende standardpriser. Her må jeg nok undersøke litt mer.

Toastmaster er i boks! Johnnys svoger har takket ja.
Jeg tillater meg å legge inn en av flere youtube-snutter som er lagt ut på hans bekostning.
En morsom mann, som har gjort det flere ganger tidligere. Full tillit herifra!

Vi har også forhørt oss litt rundt musikere, og håper solisten vi vil gå for ikke allerede er booket den dagen.
Satser på at vi er latterlig tidlig ute. Det hadde ikke forundret meg.

Men det går unna, det her. 8 måneder kan gå som en vind.
Den siste måneden har jeg også begynt å jobbe igjen etter et halvt år uten jobb, og det begrenser muligheten til å sjekke ut bryllupsting dagen lang, slik jeg kunne før.
(Ja, sånn i tillegg til alt det Viktige Husarbeidet jeg drev med, og all treningen. (I tilfelle Johnny leser denne bloggposten.))

Jeg har plassert min blogg i Oppegård på norske bloggkart!
Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Bryllupssanger? Not so much

Vi er ikke så flinke til å høre på tekster, tydeligvis. Innocent when you dream med Tom Waits ble vurdert. Funket bra frem til siste verset:

I made a golden promise
that we would never part
I gave my love a locket
and then I broke her heart
and then I broke her heart

Så hørte vi på Kent. Ärlighet Respekt Kärlek. Fengende og fin. Begynte så bra.
Så:

Och jag stal något du ändå ville ge mig
Försökte älska det jag tog
Men ärligheten, respekten, kärleken bara dog

Også har vi denne nydelig perlen, som virkelig ikke egner seg, selv med aldri så yndig tittel.
Men nydelig uansett. Og gjør meg gladrørt for at akkurat jeg skal gifte meg med drømmemannen. Og ikke drømmer om en jeg ikke kan få.

Og heldigvis finnes det nok av nydelig musikk som egner seg.

Aldri for tidlig å begynne å grue seg

Jeg tror faktisk jeg gleder meg til alt – absolutt ALT – ved den store dagen. Bortsett fra én ting.
Talen.
Bruden har slettes ikke noen taleplikt, men det er viktig for meg å si noen få ord den dagen.
Problemet mitt er at jeg ikke fikser å fremføre noe. Jeg kan godt sitte sammen med mange venner og skravle og ha alles oppmerksomhet, men jeg greier ikke å opptre naturlig når det skal være litt ordentlig. I jobbsammenheng har det ofte gått greit, men det er verre dersom det er snakk om noe personlig. Og det kan vi jo trygt si at det skal være denne dagen.
Jeg blir rød. Jeg skjelver i knærne. Jeg mister kontroll over stemmen. Jeg holder ikke hendene i ro. Jeg skjelver. Jeg høres ut som jeg er på griner’n.
Jeg kan selvfølgelig være kul og tenke «Hva så?». Men jeg vet også at jeg er såpass god på å dømme meg selv i sånne situasjoner at jeg vil la det overskygge mye av det bra som har skjedd den dagen.

Jeg har plukket opp gode råd:

• Være så forberedt som mulig
• Se for meg forsamlingen nakne (jeg vil ikke se for meg våre venner og slekt i nettoen. Ikke at de ikke er vakre mennesker, men… ja. Dere skjønner.)
• Opplesning.

Andre ting som kan hjelpe meg? Så… Gi meg dine beste tips.

Jælp!

Et slags frieri

Noen frir litt mer tydelig enn andre. Sånn som denne flykapteinen som fridde i luften til kabinsjefen. Andre blir bare enige.

Mange spør om hvordan frieriet her i gården var. Jeg hadde tidligere sagt at jeg hadde nok følt meg ille til mote dersom jeg ble fridd til med flere tilskuere eller over et høyttaleranlegg. Det hadde også vært fryktelig atypisk Johnny å gjøre noe sånn. Jeg hadde faktisk blitt veldig bekymret.

Vi hadde snakket løst om giftemål en stund. Det hersket nok liten tvil i heimen om at jeg hadde betydelig mer lyst til å gifte meg enn ham. Ikke for det, han var ikke motvillig, men dette var noe han hadde gjort før, og følte seg igrunn ferdig med gifting. En fredag vi begge var hjemme snakket vi mye ved frokostbordet om hvordan det hadde vært. Jeg var i ferd med å ta siste slurk av teen min da Johnny avbrøt kjøkkenryddingen, kom bort til meg, kysset meg ca 87 ganger og sa «Vi bare gjør det, pus. Vi gifter oss.». Så kysset han meg mange ganger til. «Mhm», sa jeg. Han gikk tilbake til oppvaskmaskinen. «Du trekker deg ikke!», ropte jeg etter ham. En fin dose hverdagsromantikk, og siden har jeg brukt det mot ham.

Apropos ringer…

Jeg har arvet endel gull, og det meste av det skal vi bruke som byttegull til ringene våre. Deriblant to gifteringer med henholdsvis «Din Nils» og «Din Sigurd» inni. Ingen dato i noen av de. Begge to passer meg perfekt. Hadde det ikke vært mye rimeligere for oss om Johnny bare skiftet navn enn å kjøpe helt ny ring til meg? Han kunne selv valgt blant disse to fine navnene. Vi prøver å ha relativt lavbudsjett på bryllupet, så dette burde vi virkelig tenkt på før vi bestilte ringene. Argh!

Uforbeholden unnskyldning

Det kommer endel til denne bloggen etter å ha søkt på «scrappe bryllupsinvitasjoner». Jeg beklager. Du kan lete her med lys og lykte, men jeg kan dessverre ikke hjelpe deg. Lykke til videre i jakten.

Tekst i gifteringene

«Nå ligger det noe og venter på dere hos Kolbotn Gull & Sølv» stod det i en tekstmelding fra gullsmeden i går.
Nå har vi jo all verdens tid på oss, men siden gullsmeden sikkert vil ha penger for jobben snart så bør vi komme opp med tekst til den utvendige graveringen.
Forslag ved frokostbordet:

• Den som gir seg er en dritt
• Ærlighet respekt kjærlighet (Vi hører på Kent om dagen.)
• Til evigheten og forbi
• Noe fra Ringenes herre (jeg falt av lasset da han siterte).
• Put it back on

Andre forslag? Noen som vil dele sin innskripsjon til inspirasjon?

Det enkle er ofte det beste har blitt skrevet her tidligere, og da burde vi kanskje gått for Din for alltid, slik folk flest gjør?

Vi får se om vi kommer opp med noe i dag eller om vi lar de ligge der en stund til. Nå skal vi avsted til bokmesse for å fylle bokhyllene til bristepunktet med flere bøker vi aldri får lest. Jadda.

Ni måneder

«Når må du ha de?», spurte gullsmeden da jeg hadde vært innom og snakket om ringer. «Haster ikke.», sa jeg. «Om ca 9 måneder.».
Han pekte spøkefullt på magen «Åh, er det noe på gang der?». Jeg forsikret ham om at jeg bare var litt rund på midten.
Og det er vel omtrent det eneste bryllupsrelaterte som er utrettet den siste måneden.
Jeg synes jeg akkurat satt i Danmark og blogget om at det var ti måneder igjen.
Siden da har vi bestilt gifteringer. Vi har funnet noen brede, tunge, som begge likte veldig godt. Vi skal ikke sette de på før selve dagen, men etter et besøk hos Kolbotn Gull & Sølv i forbindelse med deres 25-årsjubileum fant vi ut at vi like gjerne kunne bestille de med en gang. Vi har ganske mye byttegull, så det er ikke mye vi trenger å betale for de.

I mangelen på forlovelsesringer tenkte jeg at jeg kunne nøye meg med å endre Facebook-statusen til «Forlovet». For det første trodde jeg ikke det ville bli endret før Johnny godkjente (noe som med hans Facebookfrekventering vil bety om ca 3 måneder), jeg trodde heller ikke at det ville dukke opp i andres newsfeed. Jaggu. Et halvt minutt etter at jeg hadde lagret endringen dukket det opp mange varsler om at statusen ble likt, og hyggelige kommentarer fra andre. Voldsomt! Her var det jo ingen høytidelig forlovelse på gang, ikke noe annet enn at vi noen måneder tidligere hadde satt dato for vielse neste år. Til og med min mor, som ikke er på Facebook, ringte meg kort tid etter. «Har dåkk forlova dåkk?». «Du vet da at vi skal gifte oss?». «Jo, men æ trudd du kanskje hadd fått en ring no.». «Nei.».
Om jeg savner forlovelsesring? Nei, jeg trukke det. Hva skal man med det når man har en Facebooksivilstatus å briefe med? Og jeg gleder meg veldig til å se min «nye hånd» etter ringen endelig er på. Om ni måneder.

En brud som ikke virker

Det er visst meg.

I løpet de siste ukene har det åpenbart seg noen få, men alvorlige defekter i brudegenet mitt. All research på nettet sier meg at bruder skal:

• Prøve kjoler

Jeg har ikke lyst til å gå i brudesalonger og prøve kjoler. Faktisk. Jeg trodde jeg hadde det. Venninner tilbyr seg å være med. Jeg har tidligere vært forlover, og pådro meg da selverklært diagnose Prøveromsfobi. Nå er jeg ganske sikker på hvordan jeg vil at kjolen min skal se ut, og jeg vurderer rett og slett å oppgi målene mine til en amerikaner med godt rykte, og få (forhåpentligvis) miiiin drømmekjole tilsendt i posten, uten å ha prøvd en eneste en i salong. Går jeg glipp av noe når jeg ikke prøver? I såfall burde jeg kanskje benyttet sjansen. Litt kjipt å leve ut drømmen om å være prinsesse i salong etter at jeg er godt gift.

• Begå scrapping

Som mor og blushing bride-to-be banner jeg kanskje i bryllupskirken nå, men jeg synes scrapping stort sett er bittelittegranne harry. Jeg burde visst gledet meg over å scrappe både bryllupsinvitasjoner, kirkeprogram, ringeske og bordkort, men altså… Nei. Trukke det. Her blir det nok noe enkelt og greit som printes ut. Jeg håper våre kjære gjester føler seg velkomne uansett. Min gode venninne Trine kom med trusler her om dagen. «Du kan bare prøøøøve deg på å invitere meg på besøk, for så å prøve å få meg til å lime på små teite sløyfer og perler på bordkort. Da nekter jeg.». Hun har visst hatt venninner som har giftet seg før. Jeg tolket det sånn.

• Ha en bryllupsbok

Dette ordet har gått igjen noen ganger. Det er visst ganske vanlig å ha en bok hvor man noterer nummer og nettsider og oppgaver og toastmastere og… ja. Alt. Jeg har én liste, jeg. Også er jeg ganske flink til å lagre informasjon i hodet dersom det gjelder Veldig Viktige Ting. Som f.eks. bryllup.

Jeg har en følelse av at denne listen vil utarte seg etterhvert som dagen nærmer seg.

Har tidligere nevnt mangel på bryllupstema. Etter å ha lest over dette bør jeg kanskje kidnappe Rema 1000; Den enkle er ofte det beste.

Håper jeg…

(Men jeg har bryllupsblogg da! Det er jo alltids noe!)

En inngangsmarsj litt utenom det vanlige

Du har kanskje sett den allerede.

Jeg har sett den blitt linket til flere steder, og selv om jeg har sett den noen ganger nå så må jeg fremdeles både smile og svelge unna klumpen i halsen når jeg ser den. Jeg skylder på Bridezilla-hormonene. Høhø.

Jeg tror at vi selv velger en litt enklere og mer tradisjonell variant.

Bryllupstema?

Det er visst vanlig å ha bryllupstema. Fargetema, som i og for seg er greit nok. Det skal jeg alltids klare. Og f.eks. et slagord som en rød tråd.

«Hans siste og hennes første eneste» ble ikke godkjent av mannen. Forstå det den som kan. Så da vet ikke jeg. Forslag?

Bill.mrk. Rådvill

Ting som kan gå galt

Det hersker ingen tvil om at det er en rekke ting som kan gå galt på den store dagen.
Det er fristende å nevne i fleng, men for å ikke hause meg selv mer opp tror jeg at jeg lar være.

Én ting er at min kjære ikke dukker opp. Det tør jeg ikke tenke på engang. Men hva om presten ikke dukker opp?

Min fetter døde alt for ung. I hans begravelse kom det aldri noen for å forrette. Begravelsen fant sted kl 14, og ti minutter før fikk hans foreldre telefon om at vedkommende hadde forsovet seg(!), og ikke kunne komme. De måtte ta seg av all snakking selv. De klarte det beundringsverdig bra, men jeg kan bare forestille meg hvilket mareritt det må ha vært.

Jeg skal være glad bare brudgommen stiller, jeg.

Ambivalens

Kveldsprat etter at vi har tilbragt to kvelder med mannens gode venner uten at vi har fortalt de om den forestående begivenhet.

Er du ikke helt komfortabel med at vi skal gifte oss?

Jooo? Jojo. Vi har bestemt oss for det.

Jeg hører du sier det. Men jeg ser ikke at du mener det.

Det vil alltid være en ambivalens. En motstand.

Hva går DIN motstand ut på?

Det er en stor ting. Kirke, fest, være i fokus… Det blir så mye.

Det trenger ikke å være det. Vi kan gå på tinghuset i lunsjpausen din og…

Nei, vi kan ikke det. Det må være en markering. En feiring. Alt annet hadde blitt feil.

Dessuten har ikke du gjort dette før. Det er jo første gang for deg.

ENESTE! For meg er ikke dette et 2. gangs bryllup. This is it.

Det første bryllupet var så jævlig bra. Helt i vår ånd. Masse mennesker, litt bohemaktig. Mange historier, veldig mye latter og rett og slett fryktelig gøy.

Mmhm.

Og sånn må jo dette bli også. Helt i vår ånd.

Tror du ikke det blir det?

Jo. Etter vi snakket om mat, gjester og alt så tror jeg faktisk det.

Og jeg gleder meg til selve ekteskapet. Å være gift med deg.

Så får vi jo til og med guds velsignelse. Ikke dårlig bare det.

Kanskje det var der det gikk galt sist.

Kveldens konklusjon: Vi gleder oss. Men en av oss har ikke det helt store behovet for å dele gleden med andre. Den andre av oss må bare akseptere dette.

10 måneder igjen

I dag er det ti måneder til den store dagen.

Jeg og min tilkommende tilbringer noen dager i et sommerhus i Thisted nå. Akkurat nå løper han. Jeg spiser sjokolade. Sånn er det ofte.

Etter grundig bryllupsresearch både på Det Store Internettet, hos gifte venner og bryllupsmagasin (Bare ETT!! Jeg har IKKE tatt av!), så har jeg skjønt at dette er noe som må planlegges. I utgangspunktet ville jeg bare bli kone, og selve dagen var ikke så viktig. Det var før, det. Fra vi bestemte oss for at dette er noe som må feires med en liten sammenkomst har jeg fått mye å tenke på. Jeg er nok langt ifra en skikkelig Bridezilla, men dagen er viktig! Jeg har en mistanke om at min kjære ikke er fullt så detaljfokusert som det jeg er, ihvertfall ikke så lang tid i forveien. Det hadde faktisk bekymret meg om han hadde vært det.

Men noen ting har vi klart:

• Kirke. Booket og bekreftet.
• Selskapslokale ligeså.
• Forlovere har sagt ja
• Menyen er bestemt
• Gjesteliste er under utarbeidelse, men det hersker enighet så langt

Dette er det viktigste, er det ikke? Så har jeg vi ti måneder på å pusle med resten. Mannen har tatt på seg å kontakte musikere og solister. Hvor lang tid skal jeg gi ham før jeg tyr til trusler? En måned? Et halvt år? 9 måneder og 20 dager? Jeg trenger retningslinjer her.
Jeg har plassert min blogg i Oppegård på norske bloggkart!

 

Ja, så gifter vi oss da

Jeg er Linda. Jeg skal gifte meg med Johnny.

Da han for 3 måneder siden i et ubetenksomt øyeblikk nevnte at vi burde gifte oss valgte jeg å tolke det som et frieri, og har brukt det mot ham siden.

Han skjønte raskt at det ikke var noen vits i å kjempe imot, og han begynner nå å nærme seg en slags velvilje ovenfor det som skal skje.

11. juni 2011. Da gifter vi oss. Kirken er booket. Selskapslokalet er booket.

Johnny er past the point of resque.

Han har vært gift en gang før, og syntes det kanskje holdt.

Jeg har IKKE vært gift før. Jeg har alltid drømt om å bli kone.

«Du kommer til å bli en perfekt kone for en mann en gang i fremtiden.», sa Johnny da vi hadde hengt sammen en tid.

Jeg tror ikke han mente at det kom til å bli ham. Av og til lurer jeg på om han fremdeles tenker det. Når han sier «Og snart skal du gifte deg!». «VI skal gifte OSS.», sier jeg da.

For det skal vi jammen meg!