De vanskelige valgene

Nå som bryllupet er unnagjort, roen har senket seg for fullt og vi har kost oss på bryllupsreise har det dukket opp et stadig tilbakevendende tema. Vi har ikke kommet unna, selv om vi har forsøkt å holde det på avstand en stund.

Hva skal jeg gjøre med håret mitt nå?

Vi har snakket og snakket. Ja, jeg har kanskje snakket mest. En dag sendte jeg melding til min forlover med følgende:
Bryllupsreise er supert, og Johnny er fin på alle punkter bortsett fra å drøfte min kommende frisyre.
Han skjerpet seg adskillig etter at hun svarte medfølende:
Han er fæl!

Håret mitt er langt nå. Lengre enn på flere år. Det hadde vært fint med noe kort og kult som ikke tok så lang tid å tørke. Men så er jeg så barnslig glad i krøller. Sånn som håret mitt er nå så virker det så livløst uten styling og stæsj. For et par år siden kjøpte jeg meg krøller for første gang siden 80-tallet, og angret ikke. Så i går ble avgjørelsen tatt. Vi følte oss roligere med en gang.
Nå sitter jeg i en frisørstol i Palma med hodet fullt av spoler. Flere har beroliget meg med at spanske frisører både er gode og rimelige. Denne er ihvertfall rimelig, så gjenstår det å se hvor god hun er. Det virker som hun er sur på meg, men jeg velger å tro at det bare er fordi jeg ikke snakker spansk, og hun selv ikke kan et ord engelsk. Vår kommunikasjon har hittil begrenset seg til at jeg sa «grande!» da hun holdt opp spolene og prøvde å vise med fingrene hvor store jeg ville ha de.

Mens jeg sitter her har Johnny atter en gang reist opp til Valldemossa for å besøke klosteret der. Vi skal møtes i ettermiddag for middagsdate. I tilfelle han ikke liker krøllene tenkte jeg å kjøpe en ny kjole også når jeg er ferdig her. Må bare ikke gå i samme felle som i Krakow;
Jeg skulle shoppe, mens Johnny skulle på en klassisk konsert, og middag sammen etterpå. Jeg kjøpte fin kjole på Zara. Uten å prøve riktignok, men fargen var fin, og størrelsen var min. Jeg kjøpte ny hårspray også. Da jeg kom på hotellrommet tok jeg på kjolen. Den hadde veldig merkelig fasong og var litt uformelig. Da jeg dobbeltsjekket størrelsen fikk jeg se at jeg hadde kjøpt gravidkjole. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle faenmeg ha på ny kjole den kvelden, så jeg strammet opp med belte så godt jeg kunne. Stiler håret litt og avsluttet med hårspray. Da jeg hastet ut for å møte Johnny kastet jeg et blikk i speilet. Hårsprayen var en glitterspray. Jeg var et juletre med posekjole. Komplimentene haglet ikke den kvelden, men vi hadde det hyggelig.

Så får vi se hvordan denne siste kvelden i Palma blir.

Reklame

Mannfolk!

Jeg har tidligere lagt ut bilder av diverse frisyrer. Jeg hadde kommet frem til at det stod mellom et par-tre av de. Alle oppsatte.

I dag kom Johnny og fortalte at han hadde tenkt på noe i dag. Noe angående bryllupet. Jeg var lutter øre.

-Jeg har sett bilder av Kate i dag, og hun var så fin. Du må ha utslått hår, pus! Ja, det er vel sånn at du ikke skal avsløre noe om hår eller noe før du kommer inn i kirken, men utslått hår, kjære. Du hadde vært så nydelig!

– Synes du ikke jeg er noe fin med oppsatt hår, spurte jeg forulempet og med oppsatt hår.

– Joda, joda. Så fin atte, men utslått hår!

Være tro mot meg selv eller møte hans ønsker?

Bryllupsfrisyrer for enhver smak

For å bruke en klisjé; tenk så kjedelig om alle hadde lik smak. Sa brura.

Jeg er svak for krøller, og likte denne veldig godt. Ikke fullt så formell.

Jeg har tidligere lagt ut bilde av en bryllupsfrisyre jeg liker godt. Om det blir den eller noe helt annet gjenstår å se, men felles for de fleste jeg liker er at de er litt løsere i formen. Jeg liker litt mer «tilfeldig» heller enn en overstylet eller stram sveis, som kanskje passer bedre på en annen.

Det trenger jo ikke å være sånn kjempeoppsatt

 

En kommentar jeg fikk her om dagen da jeg snakket om at jeg alltid har sett for meg at håret skal være langt på den store dagen var «hva er vitsen med at alle skal ha langt hår den dagen når man bare setter det opp i en teit oppsetning? Da kan det vel like gjerne være kort?». Igjen; smak og behag. Jeg har sett mange fine brudebilder med kort hår, men jeg heller uansett mot langt. Om jeg får håret mitt tykt nok og pent nok kan det godt hende at jeg går for utslått eller med bare noen løse fletter. Forhåpentligvis vil jeg få gode tips fra frisør for å få en sveis som står i stil til både meg og kjolen.

Når jeg besøker Arendal etter jul en gang håper jeg frisør er i boks, og at jeg får tatt en prøvetime. Så kan jeg etter det besøket ta mer stilling til eventuelt slør, hårpynt og alt sånn dill. Imens har jeg god tid til å se på bilder og få inspirasjon. Dette blir sikkert ikke den siste posten med bryllupsfrisyrer, kjenner jeg meg selv rett. More to come altså!

Aaah! Bildet er stjålet fra http://salongen.blogg.no/

Så fin og romantisk!

Passe casual

Veldig søt, men da burde jeg hatt tykkere hår

Ikke min stil, men pen og klassisk!

Hvorfor ikke?

Hårdilemma, part II

Etter at jeg fikk en kommentar fra en frisør i kveld på dette hårinnlegget tenkte jeg at jeg skulle komme med en aldri så liten oppdateringspost til dere som har levd i åndeløs spenning.

Siden sist har jeg funnet meg en fast frisør, trur eg. Det startet med at jeg fulgte venninne Caterina til frisøren en lørdag (det var visst tryggest å ha følge), og Caterina ble så fin på håret at vips fikk jeg ut fingeren og fikk bestilt meg en time der jeg også.
Noen dager senere fikk jeg stusset bort alt det slitte fra håret mitt. Før det ble fønet tok hun i en hårolje fra Sexy Hair, som gjorde håret utrolig fint. I tillegg la hun det over i en sideskill, og det var greit med forandring etter å ha hatt gammel-vane-midtskill lenge.
Jeg nevnte det med avfarging og forventet å bli frarådet på det sterkeste, men hun var rett og slett enig. Hårfargen min nå er for mørk. Hun sa at det var klart at avfarging kunne slite litt på håret, men det kunne til og med være en fordel når det skulle settes opp på den store dagen, da det ville bli enklere å jobbe med. Med nok kuring og pleie ville ikke dette bli noe problem.
Og rødskjær skulle jeg ikke bekymre meg for, da håret uansett ville bli farget i en lysere tone etter avfargingen. Meningen er uansett ikke å bli blondblond. Bare litt mindre brunsvart, og litt nærmere min opprinnelige hårfarge.

Og i kveld fikk jeg altså tips fra en annen frisør i den forrige hårbloggposten om noe som heter blondorvask. Skal sjekke ut det også med den nye frisøren, jeg.

Hold pusten, folkens! Om det blir mislykket får dere i det minste noe å le av.

Jeg får forresten endel treff fra søk på bryllupsfrisyrer. Dette må jeg ta på alvor, så i morgen skal jeg grave frem mine favorittfrisyrer for alle hårlengder.
Men først; sove. Hverdagslivet har tatt fra meg piffen, og jeg kan like gjerne finne sengen før en ny dag truer.

Hårdilemma. Part I

Dette blir nok en føljetong uten sidestykke. Jeg har kronisk hårkrise og bør finne meg en fast frisør i god tid før den store dagen. Kanskje allerede veldig snart. Siden ingen frisører er tilgjengelige for meg en lørdag kveld tyr jeg nå til dere som bor på Det Store Internettet.

Bilde og redegjørelse følger:

Vanligvis er håret i en strikk nå om dagen, med luggen dratt bakover med spenner. Det dårlige bildet er kun til ære for dere.

Så… Altså. Jeg er veldig glad i krøller, så nederst i håret ser vi tydelig rester av kjøpekrøll anno 2009. Jeg vurderer å fornye, men det sliter på håret, og kjøpekrøll lager mindre krøller enn jeg egentlig ønsker meg. Selv om jeg ikke angret på jeg tok det i desember i fjor. Det hjalp meg gjennom vinteren.

Også var det luggen. På den store dagen ønsker jeg å sette det opp, med luggen blandet inn i resten av håret. Det er vel ikke forsent å klippe brynkort lugg nå?

Også var det fargen da. Jeg er egentlig askegråkommuneblond. Akkurat nå er jeg blond nærmest hjernen, og resten av håret har blitt farget uendelig mange ganger. Stort sett i brunt eller lysebrunt, men nå er det nesten svart i tuppene. JA, jeg gjør det selv, og er ikke spesielt nøye når jeg gjør det, så jeg blir gjerne litt spraglete. Eller en tricolor, om jeg hadde vært katt. Jeg vurderer avfarging hos frisør, og prøve å få en lysebrun askefarge.

Jeg har sett på mange fine bryllupsfrisyrer, og dette er vel den jeg har likt best.

Sånn ellers kan jeg legge til at det er årevis siden jeg har klart å holde håret mitt langt over så lang tid. Jeg klipte bort en hel del i mars, men det var uansett langt. Min livssyklus er normalt slik: spare – klippe – angre – spare – klippe – angre – spare – klippe – angre – spare… Osv., så det er vel unødvendig å si at dette har vært en tung periode for meg. Jeg har nemlig alltid tenkt at jeg skal ha langt hår den dagen jeg gifter meg, så voldsom klipping nå er ikke aktuelt. Selv om jeg klør etter en Selma Lønning Aarø- eller Lise Karlsnes-bob. Veldig! Men det får jeg heller spare til hvetebrødsdagene. Først: Løse hårkrise! Lugg, farge, krøller… Så mange ting å ta stilling til!