Archive for the 'Nedtelling' Category

Tre uker igjen

Dress til mann og dress til sønn er i hus. Forskjellige farger på de, men de blir så kjekke karer!

I dag var dagen for å skaffe bordpynt, kaketopp og sånne greier. Johnny satt på med meg til byen, siden han skulle på jobb litt senere.
Bilsamtale:
Jeg: Blir du med innom Decorium før du går på jobb?
Han: Åh, herregud, nei. Jeg orker ikke sånne greier.
Jeg: Men du tror jeg synes det er så JÆVLA GØY?
Han er heldig som er sammen med en sånn solstråle som meg.
Han ble med, da. Selv om jeg modererte meg ganske raskt og sa at jeg egentlig kunne helt fint gjøre det på egen hånd.
Men han ble med, han valgte kaketoppen, og begge var enige om at det var en strålende helt grei tur. Nå tror jeg faktisk at vi har alt vi trenger til festen.

På listen over ting vi mangler nå gjenstår nå litt ny sminke, slips til mann og barn og… kanskje det er det? Oh… Kan det være sånn at vi kommer i mål?

Digresjon: Så en ganske kjekk mann da jeg krysset Karl Johan på vei tilbake til bilen i dag. Kjekk helt til jeg så at t-skjorten hans var liksomslitt med påskriften «Real vintage» på ryggen. Kan det bli dummere?.

Én måned igjen, faktisk

Ukesnedtellinger heretter, I guess?

Jeg har fått veldig hyggelige tilbakemeldinger både i bloggen og også ellers, og det er så fint! Bryllupsblogging er ca tusen ganger kjekkere når jeg får kommentarer.

På bryllupsfronten går det mest i smådetaljer om dagen. Har husket å be om fri for sønnen et par dager før vielsen. (Innvilget). Har fått mål på bordene i selskapslokalet for bordpynt. Bordplassering i boks. Har funnet ut at dressen til sønnen min ER på vei i posten. Begynte nemlig å få panikk, da jeg ikke fikk svar på flere e-poster. Mailet en løs kjøreplan til toastmaster. Kikket på kjoler som jeg synes er mye finere enn min. Ja. Sånne ting.

Av og til føler jeg at Johnny faller ut når jeg prøver å involvere ham i planleggingen. Men det er mulig det bare er en følelse.

Linda: Vi må snakke med Jan om fotograferingen.

Johnny: Jan. Banan. Heisekran.

eller

Linda: Du må maile noen sangforslag til kompisen din snart.

Johnny synger Bee Gees «Too Much Heaven» det «fineste» han kan.

Jada. Det går unna.

Under to måneder igjen

Og litt sånn panikkartet apati.

Kjolen min er altså i boks. Ringene også. Bokstavelig talt. Jeg har kjøpt en gjestebok i Den Offisielle Bryllupsfargen lavendel.
Vi har byttet ut solisten vi først booket med en annen, og er fornøyde med valget.
Og sånn bortsett fra det er jeg mest opptatt av det jeg vi BURDE sørget for.
Jeg nevner i fleng: klær til poden og brudgommen, transport etter kirken, slør, inngangsmusikk og utgangsmusikk, solosanger, bordkortholdere, bordpynt, sminkør, møte eller snakke med frisøren, bestille kaken og bestemme blomster til bukett og lokale, ordne med gaveåpnere og lage ferdig ønskeliste.
Ingen uoverkommelige oppgaver, vi kommer liksom bare ikke igang.

Siden jeg alltid seiler under mottoet Best Bare under press, så løser vel alt seg siste uken.

3 måneder igjen

Jatta.

Det er tre måneder igjen i dag, og kjolen er ikke engang i boks likevel.

Kjolen min, som jeg kjøpte før jul er fin som bare det, men det er rett og slett ikke en kjole jeg føler meg så veldig vel i. «Det er da bare snakk om én dag du skal bruke den, det holder du vel ut.», sa min mor. Men siden jeg håper dette blir en av de største dagene i mitt liv vil jeg at også føle at kjolen er meg.  Meeeen… Fakta er at det er tre måneder igjen og jeg ikke har en kjole klar. Det stresser meg bittebittelitt.

Sånn ellers så er det flere ting som har blitt gjort den siste måneden. Vi har vært i Arendal og snakket med presten. Siden vi ikke vet om det blir noe særlig med turer dit før bryllupet var det like greit å ta en prat allerede nå. Veldig hyggelig prest. Rolig og tilstede.

Vi har vært hos to konditorer og sett på kaker og fått pristilbud. Etter litt råd fra de som kjenner stedene har vi nok valgt kakebaker.

En av Johnnys kompiser har sagt at han gjerne vil være fotograf for oss. Han har allerede begynt å tenke ut idéer og steder. Neste gang vi sees skal han prøveknipse noen bilder av oss.

Blomsterbutikk har blitt besøkt. Vi har snakket litt om hvordan brudebuketten kan være, og de har satt meg opp i kalenderen sin. Det begynte faktisk å fylle seg godt opp for de i sommerhelgene, så det var bra jeg tok turen innom.

Vi har hatt et hyggelig møte med folka på selskapslokalet. Vi har sett mer på meny, snakket om mottagelse, kjøreplan, servering, festen. Ja, alt som skal skje etter vielsen.

Også var det alle papirene. Tykk konvolutt ble sendt avgårde denne uken med forlovererklæringer, erklæring fra brudefolket og navneendringsskjema.

Godt med alt som er gjort!

4 måneder igjen

Uææææh. Nå begynner det virkelig å nærme seg.

Den siste måneden har jeg fått kjolen min litt mer tilpasset. Sydd litt ut og lagt opp. Nå gjenstår en prøving med hjelp av venninne og helspeil, så tror jeg at jeg er klar for å dampe og henge den klar for dagen.

Vi har snakket litt om sanger for kirken. Johnnyboy har foreslått Rolling Stones’ Dead Flowers. Ja, det kan han jo tro. Men vi blir nok enige om noe.

Invitasjoner er på vei ut, og en ekstra hjemmeside for dagen er lagd.

Nå er tiden inne for å sende inn skjema for prøving av ekteskapsvilkår og forlovererklæringer. Så får vi se om forloverne våre kan bekrefte at vi ikke er gift fra før og at vi ikke er i slekt med hverandre. Jeg må også sende inn navneendringsskjema. Jeg må på papiret ta mitt nye navn noen uker før vielsen, slik at jeg får bestilt pass med riktig navn.

Vi tar turen ned til Sørlandet en langhelg om et par uker, og skal da rekke å bestille kake, ha et møte med presten, folka på selskapslokalet, forhåpentligvis treffe frisøren og kanskje solisten, og bestille blomster. Puh. Samt ha en litt forsinket «julefeiring» med Johnnys slekt. Blir fint. Og hektisk!

Nå skal jeg og husets pode – som har fylt 10 år denne uka – ut på litt klesshopping til ham. Hverdagsklær. Når det gjelder hans antrekk har jeg fremdeles ikke funnet noe vi kunne tenke oss. Det må nok litt heavy googling til snart.

5 måneder igjen

Huhei, som det går unna. Siden forrige nedtellingspost har vi feiret jul og nyttår, og det er ikke stort som har blitt gjort.

  • Hotell er booket for bryllupsnatten. Hadde tatt seg ut om alle tilreisende fikk overnattingsplass, men ikke vi, så vi fant ut at det var like greit  å ta det først som sist. Junior suite på Arendal Herregaard Spa & Resort kan jo ikke bli galt.
  • Invitasjoner er i boks og det er bare å sende inn bestillingen til Vistaprint.
  • Underskjørt til brudekjolen er kjøpt. Kjolen var to cm for lang, så for å unngå å snuble opp kirkegulvet har jeg bestilt et underskjørt med en ring nederst. Fra ebay. Får den vel om et par uker, og håper den hjelper.
  • Sko er i boks. Ikke for høye, og gode å gå i. Er ikke de fine nok, da?

Skulle forresten ønske at jeg ikke bega meg utpå ebay. Det er litt for mye fristende der.

Nå er det snart på tide å se på kake og blomster. Og bordpynt. Og hårpynt. Og alt annet. Hjelpes.

Et halvt år igjen

I dag er det et halvt år igjen til vi skal samle slekt og venner fra alle kanter. Vi gleder oss! Mens vi satt ved frokostbordet i dag ringte min kommende svigerinne for å fortelle at frisør er i boks, og ikke minst solist til kirken. En flink mann som har med en kar på piano. Vi har begynt å tenke ut sanger for de. Bra start på dagen, altså. Og nå begynner alle de viktigste brikkene å falle på plass.

På tide med et lite overblikk.

I boks:

  • Kirke
  • Selskapslokale, inkl mat og drikke
  • Kjole
  • Forlovere
  • Toastmastere
  • Klær til gomen
  • Solist til kirken
  • Ringene

Gjenstår:

  • Endelig gjesteliste og invitasjoner
  • Bordpynt
  • Sko, slør/hårpynt og smykker
  • Sangvalg til kirken
  • Spilleliste til festen
  • Fotograf

Nå er det straks avsted til jentejulebord for meg. Sønnen har dratt på spontanovernatting til en kompis, og Johnny er overlatt helt til seg selv. For første gang en lørdagskveld siden vi flyttet sammen. Mye som tyder på at jeg ikke akkurat er mye på farten. Håper han ikke får smaken på alenekvelder igjen.

Tuddelu!

8 måneder igjen

Under det, faktisk.

Den siste måneden har vi fått prøvd og beundret de ferdigstøpte gifteringene våre hos gullsmeden. Vi er hjertens enige om at vi har de fineste ringene! Nå skal de få ligge hos gullsmeden å godgjøre seg frem til vi har kommet frem til teksten som skal prege utsiden av de. Vi er innom temaet nesten daglig, men står litt i stampe.

Jeg har sendt litt forespørsler til overnattingssteder i Arendal og på Tromøya, i håp om at vi kunne tilby gjestene våre litt ekstra rimelig overnatting. Det blir en god del tilreisende når vi gifter oss i en annen landsdel. Så langt har jeg ikke mottatt noe annet enn tilsynelatende standardpriser. Her må jeg nok undersøke litt mer.

Toastmaster er i boks! Johnnys svoger har takket ja.
Jeg tillater meg å legge inn en av flere youtube-snutter som er lagt ut på hans bekostning.
En morsom mann, som har gjort det flere ganger tidligere. Full tillit herifra!

Vi har også forhørt oss litt rundt musikere, og håper solisten vi vil gå for ikke allerede er booket den dagen.
Satser på at vi er latterlig tidlig ute. Det hadde ikke forundret meg.

Men det går unna, det her. 8 måneder kan gå som en vind.
Den siste måneden har jeg også begynt å jobbe igjen etter et halvt år uten jobb, og det begrenser muligheten til å sjekke ut bryllupsting dagen lang, slik jeg kunne før.
(Ja, sånn i tillegg til alt det Viktige Husarbeidet jeg drev med, og all treningen. (I tilfelle Johnny leser denne bloggposten.))

Jeg har plassert min blogg i Oppegårdnorske bloggkart!
Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Ni måneder


«Når må du ha de?», spurte gullsmeden da jeg hadde vært innom og snakket om ringer. «Haster ikke.», sa jeg. «Om ca 9 måneder.».
Han pekte spøkefullt på magen «Åh, er det noe på gang der?». Jeg forsikret ham om at jeg bare var litt rund på midten.
Og det er vel omtrent det eneste bryllupsrelaterte som er utrettet den siste måneden.
Jeg synes jeg akkurat satt i Danmark og blogget om at det var ti måneder igjen.
Siden da har vi bestilt gifteringer. Vi har funnet noen brede, tunge, som begge likte veldig godt. Vi skal ikke sette de på før selve dagen, men etter et besøk hos Kolbotn Gull & Sølv i forbindelse med deres 25-årsjubileum fant vi ut at vi like gjerne kunne bestille de med en gang. Vi har ganske mye byttegull, så det er ikke mye vi trenger å betale for de.

I mangelen på forlovelsesringer tenkte jeg at jeg kunne nøye meg med å endre Facebook-statusen til «Forlovet». For det første trodde jeg ikke det ville bli endret før Johnny godkjente (noe som med hans Facebookfrekventering vil bety om ca 3 måneder), jeg trodde heller ikke at det ville dukke opp i andres newsfeed. Jaggu. Et halvt minutt etter at jeg hadde lagret endringen dukket det opp mange varsler om at statusen ble likt, og hyggelige kommentarer fra andre. Voldsomt! Her var det jo ingen høytidelig forlovelse på gang, ikke noe annet enn at vi noen måneder tidligere hadde satt dato for vielse neste år. Til og med min mor, som ikke er på Facebook, ringte meg kort tid etter. «Har dåkk forlova dåkk?». «Du vet da at vi skal gifte oss?». «Jo, men æ trudd du kanskje hadd fått en ring no.». «Nei.».
Om jeg savner forlovelsesring? Nei, jeg trukke det. Hva skal man med det når man har en Facebooksivilstatus å briefe med? Og jeg gleder meg veldig til å se min «nye hånd» etter ringen endelig er på. Om ni måneder.

10 måneder igjen

I dag er det ti måneder til den store dagen.

Jeg og min tilkommende tilbringer noen dager i et sommerhus i Thisted nå. Akkurat nå løper han. Jeg spiser sjokolade. Sånn er det ofte.

Etter grundig bryllupsresearch både på Det Store Internettet, hos gifte venner og bryllupsmagasin (Bare ETT!! Jeg har IKKE tatt av!), så har jeg skjønt at dette er noe som må planlegges. I utgangspunktet ville jeg bare bli kone, og selve dagen var ikke så viktig. Det var før, det. Fra vi bestemte oss for at dette er noe som må feires med en liten sammenkomst har jeg fått mye å tenke på. Jeg er nok langt ifra en skikkelig Bridezilla, men dagen er viktig! Jeg har en mistanke om at min kjære ikke er fullt så detaljfokusert som det jeg er, ihvertfall ikke så lang tid i forveien. Det hadde faktisk bekymret meg om han hadde vært det.

Men noen ting har vi klart:

  • Kirke. Booket og bekreftet.
  • Selskapslokale ligeså.
  • Forlovere har sagt ja
  • Menyen er bestemt
  • Gjesteliste er under utarbeidelse, men det hersker enighet så langt

Dette er det viktigste, er det ikke? Så har jeg vi ti måneder på å pusle med resten. Mannen har tatt på seg å kontakte musikere og solister. Hvor lang tid skal jeg gi ham før jeg tyr til trusler? En måned? Et halvt år? 9 måneder og 20 dager? Jeg trenger retningslinjer her.
Jeg har plassert min blogg i Oppegårdnorske bloggkart!

 


Linda twitrer

Feil: Twitter svarte ikke. Vennligst vent noen minutter og last denne siden på nytt.

Oppgi din e-postadresse, og du får beskjed om nye innlegg.

Bli med blant 811 andre følgere

Hyggelig at noen stikker innom!

  • 65 957 besøk siden august '10

Bloggurat

Bloggurat