Godt gift!

I morgen feirer vi én ukes lykkelig ekteskap. Vi er i Palma, og livet kunne ikke vært bedre.

Jeg tenker at jeg skal skrive noe om vår dag, men hvordan beskrive det perfekte without breaking the spell?

Jeg kan ihvertfall fortelle at dagen var helt fantastisk fra begynnelse til slutt. Uten tvil den beste dagen i vårt liv. Nesten som en fødsel hvor man glemmer det smertefulle i det øyeblikket barnet legges til brystet; da bryllupet var i gang var alt stress, de siste hektiske dagene og alle bekymringer glemt. Dagen ble nytt til fulle.

Mens resten av landet regnet bort hadde vi på sørlandet 20 perfekte grader og strålende sol pinseaften. Jeg startet dagen med en enkel hotellfrokost med manglende matlyst og min fine forlover. Natten før hadde jeg sovet godt, men et par timer ekstra hadde kanskje ikke skadet.

Brudebuketten min

Mens vi satt i frokostsalen ble brudebuketten levert. Den var så fin!

Frisøren kom på hotellrommet mitt. I over tre timer ble jeg frisert og sminket eller alle kunstens regler. Som tidligere nevnt i bloggen har Johnny ønsket seg (eller rettere sagt meg) utslått hår, og selv er jeg i overkant glad i krøller. Det endte i utslått hår, en flette på toppen og masse, masse krøller, iblandet perler og stener.

Ti minutter før vielsen ble jeg hentet på hotellet av forloverens mann. Min bror ventet på meg utenfor kirken, og da vi ventet på at kirkedøren skulle åpne seg for meg var jeg sikker på at jeg ville gå i bakken på vei opp til alteret. Hjertet hamret, bena skalv. Ja, hele meg skalv. Men det gikk så fint, atte. Det var helt nydelig å se alle kjente og kjære fjes da jeg kom inn i kirken. Organisten gjorde en god jobb. Vi hadde på forhånd bedt om en veldig utradisjonell variant som inngangsmusikk. Vi ønsket oss et parti fra U2 sin Moment of Surrender. Noter ble sendt til henne. Senere også en CD, og nå hadde jeg ikke fullt fokus på musikken mens jeg gikk inn, men vi mener bestemt at det ble veldig, veldig fint.

Johnny var den kjekkeste der han stod, og han sa «Du er nydelig!», da jeg satte meg ned ved siden av ham.

Hele vielsen var perfekt. Som salmer hadde vi «Gje meg hånda di» og «Deg å få skoda». Som solosanger hadde vi en bekjent av Johnny som spilte gitar og sang «Walk the Line» og «The first time ever I saw your face».

We doooo!

Vi sa begge to ja så alle hørte det da presten spurte oss, og poden på 10 var en stolt og flink ringbærer.

Etter ekteskapsinngåelsen leste min venninne Frans av Assisis bønn for oss. Veldig fint!

Som utgangsmusikk var vi så heldige å få en saksofonkvintett med Johnnys søster og noen andre fra hennes korps. De spilte lystig Haydn mens vi smilende gikk ut og tok imot gratulasjoner og fikk kysset litt. Da alle hadde fått bildene sine ble det litt fotografering. Johnnys kompis stod for den og vi tok først bilder inne i kirken med forlovere, før vi dro ut i skogen på Hove for flere bilder. Vi har fått noen av de allerede og blir glade av å se på de.

I mellomtiden ventet gjestene på oss på Bjellandstrand gård, men resten av dagen får komme i et nytt innlegg i morgen. I love married life!

Reklame

Blomster og… trær?

Vår kirke

Jeg har lest noen to do-lister de siste månedene, for å få tips til ting jeg har glemt, eller ikke har tenkt på i det hele tatt.
Veldig ofte når jeg ser disse listene føler jeg at jeg er Brud som ikke virker, kanskje fordi jeg ikke er så opphengt i detaljer. (Nei, jeg ER FAKTISK IKKE DET, selv om det kan se slik ut her noen ganger.).

Vi gifter oss som nevnt i Tromøy Kirke. Den er akkurat passe stor, og veldig fin. Synes jeg vi. Derfor har jeg hoppet bukk over punktet som mange bruder har med på listen sin, nemlig blomsterpynt til kirken.
Man skulle tro at Westminster Abbey var minst like fin som Tromøy kirke, men nå ser jeg at Will & Kate skal pynte med trær. En liten skog midt inni kirken. Aaargh. Alltid skal de ta de gode idéene før jeg rekker å gjøre det. Det hadde kanskje vært trangt om plassen dersom vi også skulle hatt 8 lønnetrær, men likevel. Vi kunne jo hatt en liten tuja-allé i det minste? Det er uansett greit at paret i England går før oss og viser vei, sånn at jeg lærer meg at jeg ikke lar utkast til talen ligge å slenge, og at det lett kan bli mye oppstyr om vi skal ha en generalprøve.

Argh! Dårlig planlegging!

Misunnelsen var stor da jeg leste om paret som fikk Band of Horses til å spille i kirken. Jeg har lekt mye med tanken på å slå til med noe råflott og uventet på den fronten, og håper i det lengste på at Johnny overrasker med noe helt spesielt når vi sitter der.

Øverst på ønskelisten står… Skalviseeeee….

• Tom Waits
• Leonard Cohen
• Springsteen
• Nick Cave
• Johnny Cash (Jada, jeg vet at han er død, men det er da lov å drømme!)
• Arcade Fire
• Bono
• Paal Flaata (Sjansene øker drastisk med en nordmann, vil jeg si)
• Mike Scott/Waterboys

Ja, listen er jo mye lenger, da. Og da går det opp for meg hvor dårlig planlagt dette gildet faktisk er! 11. juni. Det er ihvertfall to uker før Hovefestivalen arrangeres bare et steinkast unna. Og halvannen måned før Canal Street Festivalen. Det er jo alltid gode artister fra det stoooore utland på begge de festivalene, så vi hadde helt sikkert klart å smiske til oss noe bra. Men neida. Det tenkte jeg ikke på.

Går og setter meg i bryllupsskammekroken nå, og blir der en stund. Hei så lenge.

En inngangsmarsj litt utenom det vanlige

Du har kanskje sett den allerede.

Jeg har sett den blitt linket til flere steder, og selv om jeg har sett den noen ganger nå så må jeg fremdeles både smile og svelge unna klumpen i halsen når jeg ser den. Jeg skylder på Bridezilla-hormonene. Høhø.

Jeg tror at vi selv velger en litt enklere og mer tradisjonell variant.

Kirke eller ikke kirke

Man skulle tro det var et enkelt valg, men det var det ikke for oss.

Let’s face it; vi går aldri i kirken med mindre det er snakk om dåp, konfirmasjon eller bryllup. Kanskje en og annen gang på ferie bare for å se hvordan den ser ut på innsiden. Jeg har døpt min sønn, og synes kirken er et fint sted for ritualer og tradisjoner. For meg er det en del av norsk kulturarv.

Mannen kommer fra Sørlandet, og vi tilbringer litt tid der nede i helger og ferier. Tromøya er idyllisk, og vi bestemte oss for at det var et fint sted for en vielse og bryllupsfest. Vi blinket oss ut Tromøy kirke og selskapslokale en kilometer unna.

Siden vi ikke nødvendigvis tror på Jesus og Gud fra bibelen, og ikke vil fremstå som komplette hyklere vurderte vi også andre alternativer. Ikke minst fordi vi kunne tenkt oss en uformell vielse uten at det betyr å stikke innom et kontor i byen en ukedag.

Vi så for oss selskapslokalets rosehage som et alternativ. For å få Humanetisk forbund ut dit ville det kostet 3900,- for selve vielsen, 950,- for innmelding av en oss (høyere medlemskontingent siden ingen av oss vil melde oss ut av statskirken), og i tillegg til reisegodtgjørelse dersom vielsen finner sted utenfor bostedskommunen. Og vi holder til 27 mil fra Tromøya. Vi vurderte også Sosialhumanistene som et godt alternativ, men disse har sine vigslere stasjonert i Oslo, Stavanger og på Hamar. Dermed slo vi oss til ro med at det blir i regi av kirken. Tromøy kirke er nydelig, vi har begge en hang til det sakrale, vi skal velge ut noen fine salmer og soloinnslag som er i vår ånd. Det er mulig vi undersøker med presten om han vil ta vielsen ute i rosehagen, men vi venter til det nærmer seg litt.

Vi er klare for kirken!  (…tror vi!)